Svar til supernytt etter klage på deres ståsted i folkemordet i Palestina

Etter en vellykket kampanje mot NRK, hvor mange av våre følgere sendte klager på deres tilsløring av Israels pågående folkemord, ønsker vi å dele et kort utdrag fra denne klagen:

“Kjære Nrk supernytt

Nrk Supernytt er norske skolebarns fremste nyhetskilde, og former slik den oppvoksende generasjons syn på verden og hva som rett og galt i denne. De redaksjonelle valgene, inkludert saksvinkling og språk, Nrk tar i bruk er ikke bare avgjørende for barns oppfattelse av hva som skjer i Midtøsten, men danner også premiss for mange samtaler i norske skoler og barnefamilier.”

Etter omtrent én uke mottok vi svar fra NRK hvor de forsvarte sitt ståsted, men vi mener dette ikke representerer hele sannheten. Svaret vi fikk var som følger:

“Hei. Takk for e-post.

Takk for tilbakemeldingen på Supernytts episode fra 7. oktober og på Supernytts øvrige dekning av krigen i Midtøsten. Supernytts oppdrag er å gi barn mellom 8 og 12 år kunnskap om det som skjer i Norge og i verden. Vi jobber kontinuerlig med hvordan vi forteller/fremlegger nyheter, og bruker mye tid i redaksjonen på å diskutere hvor mye det er nødvendig å vise og hvilke ord og beskrivelser det er riktig å bruke. Vi setter derfor stor pris på alle tilbakemeldinger vi får.
 
Supernytt har hatt en løpende dekning av krigen i Midtøsten det siste året. Dere skriver at «Supernytt er norske skolebarns fremste nyhetskilde». Det er et oppdrag vi tar på største alvor. En viktig del av dette oppdraget er å formidle på en måte barn forstår, uten å gjøre dem mer redde. Vi tar ikke side i konflikten, men prøver heller å hjelpe målgruppen med å forstå dybden og kompleksiteten i den. Det gjør vi i henhold til gjeldende journalistiske prinsipper og retningslinjer.
 
Utgangspunktet for de tre reportasjene i episoden fra 7. oktober, var at det var ett år siden Hamas angrep Israel, og at Israel kort tid senere erklærte krigstilstand. I det første innslaget, «Derfor er det krig i Midtøsten», svarer NRKs reporter Sidsel Wold på spørsmål som barn hadde sendt til oss. Det var et redaksjonelt valg å svare på spørsmål fra seerne våre i stedet for å lage en vanlig reportasje på denne dagen. Vi har flere ganger oppfordret seerne til å sende kommentarer og spørsmål om denne krigen, og vi mener dette var en god anledning til å svare på noen av dem. De spørsmålene vi valgte å bruke, gjenspeiler det barna har lurt mest på. Det neste innslaget, «Mange jobber for en fredsløsning», handler om hvorfor det har vært vanskelig å få til en våpenhvile. Til slutt har vi et utdrag fra et intervju vi gjorde med statsminister Jonas Gahr Støre, hvor hans budskap er at vi må ha respekt for alle mennesker, selv om man noen ganger har ulike meninger.
 
For mange barn var 7. oktober 2023 første gangen de hørte om denne konflikten. I oktober i fjor, da vi omtalte Hamas’ angrep, hadde vi også en sak der vi forsøkte å forklare den komplekse bakgrunnen for krigen på en måte barn forstår. I månedene som fulgte, har vi hatt jevnlige oppdateringer om det som skjer i Gaza. For å nevne noen eksempler: Vi har fått både statsministeren og utenriksministeren til å svare på spørsmål fra barn (6./9.11.2023). Vi har snakket om ytringsfrihet og dialog (6.11.2023). Vi har opplyst om krigens folkerett (13.11.2023). Vi har omtalt de mange forsøkene fra både FN og andre land på å få til en våpenhvile. Vi har vist hvordan krigen påvirker skolebarn (5.2.2023 og 23.9.2024). Vi har forklart tostatsløsning og det historiske bakteppet for forslaget (27.11.2024). Vi har omtalt Norges anerkjennelse av Palestina som stat (23.5.2023). Vi har møtt elever som streiket for barna i Gaza (6.6.2024). Vi har også, i motsetning til det som påstås i klagen, omtalt statsminister Benjamin Netanyahus motstand mot opprettelsen av en palestinsk stat (27.2.2024).
 
I vår dekning har vi lagt vekt på å fortelle om og forklare de mest omtalte og betydningsfulle hendelsene fra nyhetsbildet. Vi har prioritert å løfte frem barnas egne spørsmål, samtidig som vi har måttet ta hensyn til hvilke konsekvenser det å delta i det offentlige ordskiftet rundt denne betente konflikten, kan få for dem. Underveis i det redaksjonelle arbeidet, har vi hatt dialog med redaksjonelle ledere og korrespondenter i NRK, lærere, forskjellige fagmiljøer (fra blant annet Prio, Universitetet i Oslo og Senter for krisepsykologi v/ UiB) og, kanskje viktigst, med vår målgruppe, inkludert barn som har bakgrunn fra de involverte områdene. Disse samtalene har alle ført til gode diskusjoner i redaksjonen.
 

Vi vil fortsette å følge situasjonen i Gaza, som vi gjør med alle andre store konflikter i verden. Derfor er alle tilbakemeldinger veldig viktige for oss. Vi ønsker konstruktiv dialog rundt innholdet vi lager. Det hjelper oss å bli bedre.”

Vi mener dette ikke er gost nok!

Som følge av dette svaret har vi forberedt et nytt svar. Dersom du har mottatt svar selv, anbefaler vi at du kopierer teksten og sender den som svar på e-post. Ellers kan du kopiere teksten under og sende den til supernytt@nrk.no og/eller info@nrk.no, eller klikke på knappen “Send klage” som vil opprette denne e-posten for deg.

Kjære Nrk supernytt

Takk for svar. Det er positivt at Nrk ønsker dialog og å forbedre seg. Vi håper nedenstående konkrete tilbakemeldinger vil være til hjelp i så henseende.

Dessverre bekrefter Nrks svar mye det som problematiseres i klagen, nemlig at Supernytt tilnærmer seg det som skjer som en “svært vanskelig konflikt” snarere enn et folkemord. I sitt tilsvar omgår NRK å svare på vårt viktigste ankepunkt mot programmet: At man unnlater å betegne israelske handlinger med negativt ladde betegnelser som okkupasjon, terror og folkemord, samtidig som en karakteriserer palestinsk vold som terrorangrep og palestinernes motstandsbevegelse som en terrororganisasjon. Istedet for å svare på hvorfor de forskjellsbehandler, hevder Nrk at de ikke tar side i “konflikten” og at de konsulterer med redaksjonen ved utforming av innhold. De gjengir også Jonas Gahr Støres uttalelse om at en må respektere folk uavhengig av hva de mener om “konflikten”.

Det er noen ting å si om dette: For det første at okkupasjon, tvangsfordrivelse, tortur, utsulting og bombing av et innesperret folk ikke er en “konflikt”, men en massiv forbrytelse. Gjennom konfliktdiskursen tåkelegges det at palestinere i flere tiår har vært ofre for voldelig okkupasjon.

Dette dreier seg ei heller om en eiendomstvist mellom to naboer om hvor hagegjerdet skal stå – og som det er ok å ha ulike meninger om. Når det gjelder folkemord er den eneste moralsk akseptable oppfatningen at det er avskyelig og må opphøre umiddelbart.

For det andre: I den grad det pågår en konflikt, er det en konflikt om narrativer. I denne narrativkonflikten er det helt tydelig at Nrk og Supernytt har tatt okkupantens side. En lang rekke eksempler kan gis for å underbygge dette:

Nrk bruker Israels foretrukne terminologi for å beskrive palestinsk side (terrorangrep og terrorgruppe), samtidig som de unnlater å beskrive Israel og dets handlinger slik palestinerne ønsker (okkupant, folkemord, etnisk rensing og statsterror).

Videre forsøker Israel å rettferdiggjøre sine handlinger ved å påstå at målet er å eliminere Hamas-krigere. Supernytt legger denne propagandaen til grunn som fakta. Det diskursive rammeverket som gjennomsyrer nyhetsinnslag om Palestina er at Hamas og Israel er i krig. Dette til tross for at israelske ledere sier ingen er uskyldige på Gaza, uttaler at palestinerne er menneskelige dyr, gjør palestinere på Vestbredden hjemløse (hvor Hamas ikke har makt) og er åpne om at målet er å legge Gaza i grus for så å ta kontroll over området. Med andre ord: Israel fører en krig mot palestinere i stort.

Det er selvsagt fint at Supernytt vil svare på barns spørsmål, men mediumet må ta innover seg at barnas spørsmålsstillinger er et produkt av virkelighetsfremstillingen de blir forelagt. Når et barn 17.oktober spør om “krigen mellom Hamas og Israel”, er det fordi Supernytts dekning har formet barnets narrativ – ikke omvendt.

Ikke minst er det nevneverdig at Supernytt bruker passive formuleringer som unnlater å gi Israel skyld for palestinernes vansker. Når det historiske konteksten for dagens situasjon skal presenteres, angis det f.eks.at “kun den israelske staten ble noe av” og “palestinerne ble flyktninger” uten å nevne at dette skyldes Israels bevisste okkupasjons- og tvangsfordrivelsespolitikk. Andre eksempler på passive formuleringer som unnlater å ansvarliggjøre Israel er “Over 2 millioner mennesker har mistet tilgang på strøm” og “I Gaza sliter de med å få tak i mat og vann”.

I flere nyhetsinnslag fremstilles det villedende som at krigen rammer israelere og palestinere like hardt. Det anføres at angrepene går begge veier. Foruten å gi inntrykk av at okkupasjonsvold og motstandsvold er ekvivalente størrelser, skapes et inntrykk av at partene skader hverandre i like stort omfang.

Supernytt reklamerer med “nyheter for alle som vil forstå hva som skjer i Norge og verden”, og i sitt klagesvar anfører Nrk at de vil gjøre dette på en måte som ikke skremmer barn. Dette er et edelt motiv som vi selvsagt støtter, men vi mener Supernytt beklageligvis ikke lever opp ambisjonen i måten de dekker Israels krig mot palestinerne på. Gjennom det pro-israelske “krig mot terror” narrativet som forfektes skapes ikke en genuin forståelse av verdens gang. Istedet konstrueres en aksept rundt at Israels krig er et nødvendig onde. Det tegnes et relativt sympatisk bilde av Israel og landets finansielle og militære støttespillere (inkludert Biden – som Supernytt betoner har sagt ifra til Israel om at de må skjerme sivile – og Norge, som Supernytt hevder gjør alt de kan for å hjelpe). De man faktisk ender opp med å tegne et skremmebilde av er palestinerne. Narrativet er at de egget til krig ved å drepe sivile med overlegg 7. oktober. Ta f.eks.nyhetsinnslaget 30.oktober hvor en Vegard fra Tel Aviv formidler at Israel forsøker å slå ned på terrorgruppen Hamas fordi de utgjør en trussel mot Israel. Videre formidler han at Israel nå synes det er greit å slippe litt hjelp inn i Gaza, selv om de er redd Hamas skal ta nødhjelpen. Innslaget etterlater et inntrykk av at Israel opptrer med storsinn og forsøker å unngå sivile tap.

Det må bemerkes at Supernytt ikke er alene om å favorisere israelske narrativer. Det siste året har veldokumentert kritikk blitt rettet mot vestlige hovedstrømsmedier for bias i Israels favør. Til tider har det blitt spredt regelrett feiinformasjon om palestinerne (f.eks.om at de har halshugget babyer, brent barn og massevoldtatt). Samtidig har etablerte medier unnlatt å rapportere om Israels bruk av Hannibal-direktivet og således overgrep mot egne borgere 7.oktober. Det er viktig at Supernytt setter seg inn i denne kritikken for å unngå skjevheter i sin videre dekning. Sjekk f.eks.disse kildene:

https://www.aljazeera.com/news/2024/10/5/failing-gaza-pro-israel-bias-uncovered-behind-the-lens-of-western-media

https://www.middleeasteye.net/opinion/gaza-israel-kills-journalists-western-media-killing-truth-genocide

https://www.thenation.com/article/society/cnn-msnbc-gaza-media-bias-study/

Report: All CNN Gaza Coverage Seen by Bureau Monitored by IDF Before Publication

Videre: I en nyhetssending advares barn om falske nyheter om Gaza på SoMe, og barna oppfordres til å faktasjekke opp mot hva kjente og store medier sier. Denne oppfordringen tar ikke høyde for at kjente medier selv har spredt falske nyheter. Det ville vært fortjenestefullt om Supernytt gjorde barna oppmerksomme på dette.

For ordens skyld: Vi hevder ikke i klagen at Supernytt aldri har sagt noe om at Netanyahu motsetter seg en palestinsk stat. Det vi sier er at israelsk motstand mot en palestinsk stat (som strekker seg langt utover Netanyahu, se f.eks. vedtaket i Knesset) ikke reflekteres i tittelen på noen av nyhetssendingene.

Helt til slutt: Dere sier dere prioriterer å løfte frem de mest betydningsfulle hendelsene fra nyhetsbildet. Hvilket nyhetsbildet refererer dere her til? Nrk og andre hovedstrømmediers nyhetsbilde? Vi som følger nyhetsbildet gjennom sosiale medier forbauses nemlig stadig av diskrepansen mellom nyhetsbildet vi konsumerer og hva Nrk og andre store medier finner rapporteringsverdig. Objektivt sett er det vanskelig å overgå daglig bombing og massakrer hva angår “betydningfulle hendelser”.

Mvh
MINORG

Scan QR-koden